Gribber og Hardinger!

23/02/2021

Etter å ha levd som eksil-Harding siden sommeren 1982, med kun sporadiske besøk, begynte jeg å reise på årlige turer tilbake til gamle "hjemtrakter" på begynnelsen av 2000-tallet.

Under disse turene har det jo hendt at jeg har hatt med meg gitaren og tatt en trall ved passende anledning. Jeg har også prakket på gamle venner og bekjente musikken jeg har gitt ut på diverse CD-og vinylplater i årenes løp.

Mange har sagt til meg at jeg burde spille på Morellfestivalen! Dette er sommerens store happening i Indre Hardanger og det hele avstedfarer på Lofthus siste helg i Juli. Det har det gjort hvert år siden 1996. Etter at jeg selv hadde observert festivalen gjennom ølbriller som festivaldeltager ved noen anledninger meldte etter hvert lysten seg....lysten til å spille der, altså!

Sommeren 2018 ble GRIBB booket til å spille på Morellfestivalen. Som om det ikke var nok ble jeg også booket inn som festivaltrubadur under mitt dekknavn MISTA HAMA. Jeg spilte på den samme utendørsscenen som GRIBB (dagen før), i festivalteltet og på Ekspedisjonen Pub. Det var en svært hyggelig opplevelse på alle mulige måter. Værgudene spilte (stort sett) på lag og arrangøren overøste oss med sider og tilbakelent, vestlandsk gjestfrihet.


Når det nærmet seg tid for at vi skulle gå på tuslet vi bort mot scenen og snakket litt med lydfolka. Bassist Mads Sørsdal og jeg satte oss ned på en liten gressplen bak scenen og slappet av med hver vår kaffe. Plutselig kommer trommeslager Leif Helge Alvestad og skygger for sola. Sammen med Petter Pilgaard...!

Dette har skjedd: Leif Helge står i barkø inne på Ekspedisjonen Pub like ved spillestedet. Han observerer at Petter Pilgaard står foran han. Når det blir Herr Pilgaard sin tur spør han dem i baren "vet dere hvor de derre Gribb-folka er hen"? Vår sindige sørlending får summet seg og sier rolig: "ja, han ene står rett bak deg".

Og nå står de altså her da, begge to, og gliser om kapp. Mads og jeg reiser oss opp og hilser på Petter som de høflige karene vi er. Han forteller at han har blitt forespurt av arrangøren om å introdusere GRIBB på utendørsscenen, noe han selvsagt har takket ja til. Så da ble vi stående i en hyggelig passiar med hele Norges frukthage som bakteppe. Petter spurte litt om bandet og vi fortalte villig vekk. Etter en liten stund ble Petter oppmerksom på vår familie hund - Border Collie`n "Lucky" som jeg hadde med meg. Den sto å kikket opp på Petter med et blikk som sa "klapp meg, da".

"Næmen, er det bikkja til Lothe, eller?" Nei, denne her var mye renere i pelsen", sa Petter og klappet i vei på en fornøyd bissevoff. "Ja, det er kanskje ikke så mye olje og diesel her" svarte jeg til lett humring fra de andre tre.

Vel, det var tid for å gå på, som det heter. Petter Pilgaard var kjempesporty og tok utfordringen på strak arm. Han introduserte GRIBB for Morellfestivalen med overbevisende pondus.

Observante lyttere vil kunne høre at "Veten" (liten fjelltopp i Kragerø) for anledningen er byttet ut med den noe mer ruvende "Nåsa" - eller Nosi, som det heter. Dette kan ikke sees på som annet enn et lite gjennomtenkt forsøk på å score ekstrapoeng hos lokalbefolkningen gjennom å brife med våre geografikunnskaper rundt lokale stedsnavn. Ellers så hadde vi i forkant av denne konserten hatt en liten konkurranse gående på våre facebook-sider. Ved hjelp av to øltørste kompiser hadde vi fått brygget en liten batch med vårt eget GRIBB-øl og utlyste en navnekonkurranse. Eneste krav var at navnet måtte ha noe med en Gribb-sang/tekst å gjøre. Vinneren ble Jarle Instanes Midtun fra Kinsarvik som foreslo navnet "Bærja" etter en Gribb-låt med samme navn. Han fikk ølen sin overbrakt på scenen før vi spilte nettopp den låta, etterfulgt av en beskjeden skål.

Voss Lyd gjorde en fantastisk jobb for at vi og det fremmøtte publikum på best mulig vis skulle få med seg det vi formidlet fra den store utendørsscenen, omtrent et fenalår unna Sørfjorden. Mens vi stod der å holdt på med det vi liker best kom det plutselig en naken mann opp fra nevnte fjordarm, kun iført cowboy hatt, og spaserte rolig forbi mellom kortsiden av scenen og vannkanten mens musikken dundret ut av høyttalerne og gav "vetlekaren" fønvind mens han forsvant i det store intet. Hvor ble han av? Vi tror han sovnet under scenen blant flightcase og ølbokser...... 

Det hører også med til historien at daværende gribbarist (gitarist i Gribb), Vegard Evja, av ulike årsaker ikke hadde mulighet til å være med oss på denne spillejobben. Jeg kontaktet derfor min gamle polare Eirik Grana Nybu og han takket umiddelbart ja til å steppe inn. Vi delte mange scenegulv da vi spilte sammen i Angie Hammer & The Nails noen år tidligere og jeg visste godt hva Eirik stod for. Han leverte varene på utmerket vis!

Tiden går fort når man har det gøy og like plutselig som det startet var det hele over med følgende velvalgte ord:

"Vi er GRIBB!! Pitla ned laupen før du gaor dao!! Tusen takk for oss"!!

Til vi sees igjen: 

- hold fanen hevet!!!