Hardangerspeed og bryggedans!

27/10/2021

Sommeren 1990...Min barndomsvenn Reidar Haugen fra Kinsarvik var i militæret på Randaberg. Selv bodde jeg på Hommersåk i Sandnes på denne tiden. En annen venn av meg, Kjetil Simonsen fra Hommersåk, var i militæret sammen med Reidar og satte meg i kontakt med han ved hjelp av datidens telekommunikasjon. Og slik gikk det altså til at jeg ble med han hjem til Hardanger på helgeperm. 

Vi kjørte ombord i fergen på Mekjarvik utenfor Randaberg i hans gule Volvo. Det ble vel kaffe og svele på Boknafjorden før vi rulla i land i Skudeneshavn. Turen gikk over Karmøy i flott sommervær og vi la Haugesund bak oss i en deilig sky av eksos og Tiedemanns Tobakk. Da vi passerte Åkrehamn antydet jeg forsiktig at vi kanskje skulle stoppe for å kjøpe litt øl. "Det er ikke nødvendig, jeg har hundre liter sider i kjelleren" sa han. Jeg spurte ikke mer....

På lørdagskvelden var vi inne på puben på Lofthus. Det var bowling med ølservering på Ullensvang Hotell. En hyggelig kar fra Sveits hadde sommerjobb der og han ble med oss på nachpiel hjemme hos Reidar. Jeg hadde tatt med meg en elektrisk gitar og en liten forsterker og satt å plaget gjestene med hjemmesnekra riff. Vår venn fra Sveits var mektig imponert over at jeg kjente til hans landsmenn i hardrock-bandet Krokus. Han var enda mer imponert over hvor godt Sideren fra Hardanger smakte. "This is better than Coke", sa han og klemte innpå. Jeg forklarte han om "Hardangerspeed`ens" lunefulle effekt og ba han være forsiktig. At han ikke trodde han kunne fly hjem, men istedet tok beina fatt kan tyde på at han hadde lyttet til dette rådet. 

Jeg hadde vært svært lite i Hardanger siden vi flytta derfra i `82 så denne turen ga mersmak. Derfor tok jeg min egen Volvo og dro tilbake et par uker senere. Denne gang oppholdt jeg meg hos Jarle Instanes Midtun, en annen av mine barndomsvenner. Jeg husker at det var bryggedans inne på Lofthus en kveld. En trio bestående av Olav Stedje, Rolf Graf og Egil Eldøen spilte på kaia nedenfor fruktlageret. Gutta bodde på Hotell Ullensvang og etter konserten ble jeg, med den begrunnelsen at jeg selv spilte i band, overtalt av mine venner til å prøve å få dem med på nachpiel. Det ble med forsøket. Jeg ble nemlig høflig stoppet i resepsjonen av åpenbare årsaker. Men det hadde sikkert blitt moro....

Også denne gangen hadde jeg med meg en gitar på turen. Det var en Jasmine kassegitar som jeg måtte selge for å få penger til bensin og fergebillett hjem igjen. Karl Ystanes ble redningen. Gode minner fra en svunnen tid....