Høga håret!

17/09/2019

Gud bedre - over ett år siden forrige blogginnlegg. Godt man ikke lever av dette!

Denne gangen vil jeg dele noen minner fra min tid med Smalltown Rockets. Sommeren 2000 var vi blitt hyret inn til å spille på et MC-treff på Blaker av selveste Sid Ringsby (ex-Tindrum, TNT.) MC-klubben fra Kløfta het den gang Forbidden Few - senere ble de tatt opp som fullverdig medlem av Australske Coffin Cheaters MC. For øvrig første gang noen utenfor landegrensene ble tatt inn i den beryktede klubben.

Tidligere på året hadde vi vært i studioet "Påsan`s Garage" i Shweigaardsgate midt i Oslo å spilt inn plata "Boogiedown in Tinseltown" og det var på en frikveld vi stakk innom Custom Rock Bar (tidl. Mars) og hilste på innehaver Mr. Ringsby himself. Vi lurte på om vi kunne få lov til å spille der. Sid var i utgangspunktet positiv til dette, men siden stedet var under oppussing foreslo han at vi kunne være med på MC-treffet på Blaker som musikalske gjester, sammen med hans eget band, Gentle Groove - et Led Zeppelin coverband.  Dette takket vi ja til.

Kvelden opprant og vi rullet ikke upåaktet hen inn på området i vår "rockmobile". Etter en kjapp lydsjekk kom klubbens President bort til oss og sa at det var en kar fra Gøteborg som pleide å komme på disse treffene. Han ble kalt for "Høga Håret" - vi ville forstå hvorfor når vi møtte han, ble vi forklart. Vi ble også fortalt at denne personen sannsynligvis ville spørre om å få lov til å jamme med oss, og om vi ville være vennlige å la vedkommende få lov til dette. Som de hyggelige guttene vi er så sa vi at det ikke var noe problem.

Og så sannelig.... Det var ikke mulig å ta feil. Håret hans var høyt! Hvor høyt er det ingen som vet - men det var høyt.

Vi ble tauet inn i en Volvo stasjonsvogn som herren med håret disponerte. "Jag spelar på såg" sa han og dyttet en CD inn i spilleren. "Så, inn med dej, nu då".  Han fortsatte med å informere oss om at "det gar i G dur, fattaru"? - Vi bare nikket mens vi stirret fascinert på fenomenet .

Vel, etter at vi hadde fortært noen kortreiste, økologiske burgere og et par øl ble det etter hvert gjort klart for Smalltown Rockets på scenen. Selve konserten gikk bra, vi spilte godt og publikum responderte på låtene våre, spesielt på et par Backstreet Girls låter vi covret. Plutselig ble monitorene skjøvet til side av to MC-gorillaer som ryddet plass til en stor tømmerstokk foran på scenen. Det var klart for "Høga Håret". Han hadde munnspillet sitt i et halvlitersglass med vann og en mikrofon festet til motorsagen sin. Han dro i gang sagen og vi fulgte opp med å spille blues i G i noe som føltes som en evighet. Flisene fløy rundt oss og noen landet på den svette ryggen til trommis Jonn Robert Trøite, som i sommerkvelden stilte i bar overkropp. Da han byttet til munnspill dro vi opp tempoet så det ble en passe rocka avslutning på det hele. "Høga Håret" var kongen på haugen og ville ikke gå av scenen. Det ble undertegnedes oppgave å høflig antyde at  Smalltown Rockets-konserten måtte gå videre uten ham. "Håret" tuslet duknakket av scenen og forsvant i sommernatten. Det vil si, vi kunne høre han sporadisk i det fjerne utover nattetimene som fulgte.

Et øyeblikk som har festet seg på hypofysen er glimtet av vår trommis , Namsosværingen Jonn Robert, som satt inne i teltet til noen karer fra Harstad. De hadde fått premie for å ha reist lengst av alle for å komme til treffet og nå satt de der å drakk heimert - rett fra pokalen!

Etter vår opptreden ble det gjort klart for Gentle Groove. Ken og jeg benket oss til. Vi ble sittende å hygge oss sammen med noen svensker. Vi diskuterte hvem som var best av Norge og Sverige - altså Backstreet Girls VS Hellacopters. Etter at svenskene proklamerte at ingen var bedre enn Backstreet Girls sa vi oss enige med en Egon Olsen spesial: - "Ålreit, så sier vi det, da". Da bandet på scenen var ferdige og vi hadde fått igjen hørselen på begge ørene ble vi oppmerksomme på en svak during. Jeg gikk etter lyden og sakte gikk det opp for meg at det var motoren til vår bandbil som gikk på tomgang. Kalle og Trøita hadde "besvimt" inne i bilen, men bare satt på litt varme først. Jeg brettet et pledd forsiktig over dem før jeg slo av tenninga og gikk bort til teltet som jeg delte med Ken. Men først måtte jeg få tak i en nattapils!Med en plast-halvliter i hver hånd satte jeg sjøbein i retning vår tipi. Jeg presterte kunststykket å snuble inn i teltåpningen, slå salto og lande på baken uten å søle særlig av jodlevannet vårt. Jeg satte de på utsiden, krøp ned i påsan og sloknet...zzzzzzzzzzzzzzzzzzzznork…….

Neste morgen våknet jeg av sola som steiket og tunga som måtte røskes løs fra ganen med nebbtang. Halvliterne sto urørt i sola på utsiden og fristet ikke veldig. Da dukket våre to kumpaner fra bandbilen opp med en iskald Cola til hver. Vi gulpet innpå mens vi stille observerte at "Høga Håret" satt seg inn i Volvo`en sin og for av sted i retning Gøteborg.

"Kan han, så kan jaggu jeg" - tenkte jeg. Etter å ha ryddet opp etter oss, fortært nok et økologisk måltid og fått i oss tilstrekkelig væske ruslet jeg spent bort til alkometeret som var strategisk plassert ved utgangen. Jeg blåste grønt! Hurra - da var det bare å takke for seg og vende nesa hjemover med gasjen på baklomma, innpakket i gråpapir fra den lokale slakter`n.

Until NeXT time...