Kalvøyafestivalen.

Her sydet det av kreativitet og musikk i mange forskjellige sjangere. Huset inneholdt et eget lydstudio, verksted, konsertlokale med scene og lydanlegg, samt de vanlige tilbudene man ofte finner på fritidsklubber (bordtennis, biljard, dart, diskotek med kiosk og DJ.)

I løpet av min tid på musikkhuset satt jeg i styret i Larvik Rockeklubb, var med på å arrangere jule-jam og større konserter med bl.a Peltz (Morten Abel), Flava To Da Bone og Dumdum Boys.

Et annet spennende prosjekt jeg fikk være med på var samle CD' en "Absolutt Rekti". Musikkhuset hadde utgitt en LP-plate med lokale band i 1985 (inkl. New  Drama) og nå synes man det var på tide å gi lyd fra seg igjen.

Den første platen het "Rock er rekti" og man ønsket derfor å spille videre på dette. Ettersom det på denne tiden ble utgitt haugevis av samleplater med tittelen Absolutt ditt-og-datt falt vårt valg på "ABSOLUTT REKTI". Tittelen var min ide, akkurat som coveret med kongegata 1 iferd med å eksplodere.
Jeg fikk også æren av å delta på plata med bandet mitt, i selskap med kjente Larviksband som Bløff og Tuesday Girls.

Som den ansvarlige mannen jeg allerede hadde rukket å bli holdt jeg troppen samlet helt til vi ankom festival området. Der fant jeg en plass i solen hvorpå jeg proklamerte at "her sitter jeg i hele dag og hvis noe skjer eller dere trenger noe så kommer dere hit til meg. Gå og ha det moro!"

Festivaldagen avstedfor med mange bra band på scenen.  Bad Religion var en høydare, for min del. Det var også kult å få med seg artister som The Cardigans, Bjørk og Sepultura. Ungdommene så jeg ikke så mye til  bortsett fra at noen av dem var innom for å få seg en matbit og noe å drikke. Jeg fungerte som nødhavn og matstasjon med både førstehjelpskrin og kommunal vakttelefon. Mens et av de andre banda spilte kom noen av guttene løpende bort til meg og var helt over-ekstatiske. De hadde spilt fotball med Sepultura! De hadde "forvilla" seg inn på området bak scenen og traff på noen karer med Brasil-drakter som spilte fotball. Det viste seg å være gutta i Sepultura. Også fikk de lov til å være med å spille, å greier....!!

Så forsvant de i folkehavet idet Zico, Eder, Socrates og de andre inntok scenen med dunder og brak. Det ble en heftig mosh-pit foran scenen og da konserten omsider var over var det en svett og møkkete guttegjeng som møtte meg på vårt avtalte sted. Vi fikk med oss litt av konserten til Bjørk før vi tuslet tilbake til bussen som tok oss hjem til Larvik.

Jeg stiftet mange flotte bekjentskaper på Musikkhuset og noen av dem har jeg fortsatt kontakt med.