Mitt første band.
Dette innlegget kunne like gjerne blitt hetende "min første konsert" eller "min første demo-tape". Alt dette skjedde nemlig i løpet av 1986, et heftig år med rock`n roll.
Wicked Lester - fra venstre: Svein Erik Hammer, Svein Nesse, Jan Arild Hammer og Tommy Pettersen.
Hommersåk 1986 - i rockens tegn!
Det var en ettermiddag jeg satt sammen med min nå avdøde bror, Svein Erik, og vi prata om musikk som vanlig. Han gjorde seg klar til å dra på band-øving og fortalte at de hadde lært seg "Soldier`s gun" av Stage Dolls! Da ble jeg nysgjerrig, for jeg hadde blitt stor fan etter å ha sett dem som oppvarmingsband for TNT i Stavanger Konserthus året før.
Brutter`n og noen venner hadde spilt sammen en stund i et forsøk på å starte band. De øvde i et av klasseromma på Riska Skole. Øvelsene ble ledet av en musikklærer fra Sandnes Kommune. Han plukket akkorder osv til de låtene de ville spille, i tillegg til at han trakterte gitaren. Siden de ikke hadde noen fast vokalist måtte han synge også. Denne musikklæreren var visstnok ikke så veldig rocka, ifølge min bror, han var mer en country - type. Greit nok forsåvidt all den tid han gjorde det han skulle på gitaren, men det var ikke fullt så kult å høre han synge "Soldier`s gun" med gjennomgående country-feeling. Akkurat det kunne jeg forstå!
Den dagen ble jeg med brutter`n ned på bandøvelsen for å høre dem spille, og jeg gledet meg spesielt til å høre "Soldier`s gun". Da de omsider skulle ta den så vegret musikklæreren seg, tydelig ukomfortabel, og sa at han ikke kunne teksten ordentlig. "Jeg kan den utenat" sa jeg, og tenkte at jeg kunne skrive den ned på et ark. Men neida, han bare så på meg og sa "så fint, da kan du synge den", hvorpå mikrofonstativet ble plassert foran meg. Jeg ble på en måte kastet ut i det, men jeg tok muligheten og gol det jeg var kar om (hvilket ikke var veldig bra akkurat da....)
Fra og med da var jeg vokalist i bandet! Vi spilte sanger som "Hotel California", "Another brick in the wall", "Honky tonk women" og "Up around the bend" i tillegg til den allerede nevnte Stage Dolls-låta. Etterhvert begynte Tommy Pettersen, som for øyeblikket trakterte bass, og jeg å foreslå at vi skulle prøve å lage våre egne låter. Musikklæreren mente nå at vi var blitt såpass flinke at vi ikke hadde bruk for ham lenger. Med andre ord: oppdrag utført!
Vi flytta ut fra klasserommet og installerte oss i kjeller`n hjemme hos mutter`n, som faktisk kjøpte et brukt PA/sang-anlegg til oss slik at vi kunne komme i gang, selv om hun egentlig ikke hadde råd til det. Det er bare helt utrolig!
Vi fikk med oss Svein Nesse på bass, Tommy overtok gitaren og så var vi igang. Endelig hadde vi vårt eget band! Vi hadde et beundringsverdig pågangsmot og gikk fryktløst til verks. Vi øvde nesten hver kveld, noe som raskt ga resultater. Nå gikk det kun i egne låter og verden lå for våre føtter! En litt morsom sak er bandnavnet vi valgte: Wicked Lester! Dette er det samme navnet som to visse herrer ved navn Gene Simmons og Paul Stanley hadde på sitt band før de startet KISS, men vi trodde at vi var de eneste i verden som visste om dette....eller iallefall på Hommersåk.
Snart kom tiden da vi følte oss modne til å avholde vår første konsert! Vi var heldige som hadde mange venner som var villige til å hjelpe oss. Grant Rune Kleiberg hadde nylig investert i et nytt PA-anlegg som han gjerne ville teste ut, og vi fikk æren av å være forsøkskaniner. Lyden skulle besørges av Inge Riska (senere mangeårig lydmann for Vestlandsfanden, Stavangerensemblet, September When/Peltz/Morten Abel m.fl.) og Susanne Pettersen, lillesøsteren til Tommy, hun sminket oss og fikset håret vårt. Knut Arne "Knudi" Øye og Jon Inge "Johnny" Gabrielsen var roadies og altmuligmenn.
Konserten skulle finne sted i gymsalen på Maudland Skole på Hommersåk. Der var det noen som arrangerte konserter ca. en gang i måneden, hadde vi funnet ut. En av de som var med på dette var min tidligere skolelærer, Kjell Pettersen. Som vokalist med snakketøy som en telefonselger var det bare helt naturlig at det var jeg som skulle overbevise dem om å slippe oss til på scenen. Såvidt jeg husker var det en gruppe ildsjeler som kalte seg ROCKY som stod for disse arrangementene, som var alkoholfrie og åpne for alle. Noe av hensikten var at artistene som opptrådte hadde et kristen budskap gjennom tekstene sine, og det hadde jo ikke vi....men, vi hadde ikke u-kristelig budskap heller! Jeg synes det var veldig sporty gjort av Kjell Pettersen og hans kolleger å gi oss muligheten. Var de aldri i tvil?
Omsider kom den store dagen (eller kvelden) da vi skulle holde vår første konsert! Jeg husker at Kjell Pettersen intervjuet meg på scenen før vi skulle starte. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest nervøs. Knudi hadde fått oppdraget med å plugge i støpselet til lysa under trommepodiet siden han kjente de fleste låtene våres godt. Saken var bare den at broder`n kom inn i det mørke konsertlokalet med solbriller på(!) og "noen" hadde satt en kontorstol bak trommene i stedet for en vanlig trommestol. Resultatet ble da at han trillet bakover og falt ned fra podiet i det han skulle begynne å spille. Tommy spilte gitar-introen om igjen og om igjen til vi ble røde i ansiktet og panikken begynte å spre seg. Vi kunne høre banning i monitorene som kom fra "fugl føniks" som nå hadde begynt å røre på seg igjen..
Trommene smalt inn og lys kom på akkurat som de skulle, lyden var kanon og alt var fett. Åpningslåta vår het "Ready to rock" og var sterkt inspirert av Joan Jett`s "I love rock`n roll".
Nå måtte vi skaffe oss flere spillejobber!
Men da måtte vi lage en Demo-Tape....
På Varatun Fritidsklubb i Sandnes hadde de et lydstudio hvor vi fikk tilbud om å spille inn gratis! Det var ikke noe å lure på! Vi møtte opp en høstkveld og rigget oss til. Neste dag skulle selve innspillingen begynne. Vi ble kyndig guidet gjennom prosessen av Thomas Matre (bassist i Hard Luck Blues Band) og vokste mye på erfaringene vi gjorde oss. Vi spilte inn fem selvkomponerte sanger. Dette var "Little Lady" - "Load My Gun" - "Higher And Higher" - "Lost In Desire" og "Bloodsuckers". Sistnevnte tekst drømte jeg faktisk at jeg skrev, hvorpå jeg våknet og husket alt, og så skrev det ned i våken tilstand. Denne metoden kan jeg anbefale på det varmeste da man slipper å sitte å gnure og vri seg i håp om å finne på noe lurt å skrible ned. Vi var stolte som haner over demo`en vår og nå skulle den sendes til plateselskapene. Vi plukket ut 10 selskaper som vi fant ved å se på label`en til plater vi synes var kule. Hvordan vi fant adressene husker jeg ikke (internett var ikke oppfunnet enda) , men det ble kopiert kassetter og laget cover mens vi røyka, hosta og velta kaffe kopper i ren gledesrus.
Akkurat den gleden ble kortvarig, for vi fikk aldri noe svar fra plateselskapene. Bortsett fra ett! Engelske MUSIC FOR NATIONS skrev faktisk et veldig hyggelig brev til oss, og utifra ordlyden forstod jeg at de faktisk hadde hørt gjennom låtene. De forklarte at vi nok ikke var helt klare for å erobre verden riktig enda, men synes vi var tøffe gutter og ønsket oss lykke til videre. Veldig dumt at jeg ikke tok vare på det brevet, for det hadde vært artig å hatt det nå....
Wicked Lester rakk å spille på noen fritidsklubber i Sandnes-og Stavanger regionen, vi ble nr. 2 i Sandnesmesterskapet i Rock, spilte på et par veldedighetskonserter (bl.a sammen med Løgnaslaget) og hadde det stort sett veldig moro.
Her får dere servert en av låtene fra demo`en vi fire lagde som tenåringer. Den viser akkurat hvor gode vi var der og da!