Nissene på Holmen!
Tror du ikke på julenissen, sier du?
Det var sommer og året var 1988. Stage Dolls hadde nylig vært innom Gunnarsholmen i Kragerø på sin Commandos-turne og vi gutta i Santa Claus følte en altoppslukende inspirasjon og spilleglede.
En dag fikk jeg vite fra to av de andre gutta i bandet at vi - Santa Claus - skulle også få spille konsert på Gunnarsholmen. Det viste seg at disse to hadde vært på en fuktig byrunde et par kvelder tidligere og toppet det hele med å bli "frelst" av noen omreisende, musiserende predikanter. En gjeng fra sørlandet utgjorde besetning og crew i og rundt bandet Frontline. Og nå skulle altså vi være oppvarmingsband for dem, ble jeg fortalt.
Dagen opprant med nerver i høyspenn, hårspray, hjemmelagde bannere og et knippe hjemmesnekra låter i sekken. Etter lydprøven kom min mor bort og pratet litt med meg. Vi ventet på konsertstart mens folk begynte å komme inn på området. En av Frontline-sekten sine medlemmer kom bort til oss og begynte nesten umiddelbart å prate om Jesus. Han fortalte oss at dersom vi ikke trodde på Gud så var vi fortapt til evig tid. Dette var han fullstendig overbevist om. Indirekte fortalte han oss altså at vi var to fortapte sjeler.
"GUD bevare meg vel", tenkte jeg i mitt stille sinn.....
Jeg synes denne episoden var såpass drøy at jeg aldri har klart å glemme den. Rett og slett respektløs oppførsel overfor min mor. Mange år senere, da jeg ga ut vinyl- single på min femti årsdag så var nettopp denne personen sine "visdomsord" noe av det som trigget meg til å skrive teksten til "Hedensk blod".
Å hevde at jeg var godt vant med å lytte til prekener før jeg skulle gå på scenen er vel å ta hardt i, men jeg lot meg ikke affisere av den bisarre opplevelsen som mørkemannen fra det blide sørlandet hadde manet frem.
Vi gjorde det vi kom for å gjøre: fremføre låtene våre best mulig. Vi var godt innøvd og det kom tydelig frem av tilbakemeldingene vi fikk etterpå. Det satte vi selvsagt pris på! Tekstene våre stod i grell kontrast til budskapet som Frontline "frontet". Der hvor de lovpriste herren, lovpriste vi damer og børst i stedet.
- "svar da, for faen!"
En av låtene våre het "Power And Glory" og hadde fått status som en lokal hit etter at vi hadde fremført den på Kragerø Kino under Ungdommens kulturmønstring. Sekten i Frontline hadde også fått med seg dette og messet om sangens budskap under sin opptreden (de misforstod innholdet.) Men da vi fremførte den gikk ikke alt helt etter planen. Låta har et rolig midt-parti hvor vi tenkte at vi skulle få med oss publikum på allsang, siden det var siste låta på settet vårt. Det var null respons. Da gikk Ole fram til mic`en og brølte "svar da, for faen!!"...og da ble det helt stille i menigheten. Vi stoppet å spille. Vi stod på scenen i noe som virket som en evighet og så på alle de forskrekka ansiktene som satt rundt omkring. Blant dem var både min mor og min bestemor. Andre slektninger som var på sommerbesøk og den faste vennegjengen samt lokalavisen var også tilstede og bevitnet opptrinnet. Vi tuslet av scenen til nølende applaudering.
Etterpå tok vi oss en fest og lo godt av hele greia!
Santa Claus - "In the heat of the night". Opptak fra øvingslokalet på Tåtøy. Musikk: Thomas Aas / tekst & melodi: Jan Arild Neppi Hammer.
Santa Claus eksisterte fra 1987 til 1989 og hadde følgende medlemmer: fra venstre, Jan Arild Neppi Hammer (vokal/gitar), Thomas Aas (bass), Ernst Eilif Johannessen (keyboards/vokal), Ole Haug (gitar/vokal), Jan Isaksen (trommer) og Karl Oskar Olsen (gitar.)