Rompa mi.

Det skjedde i de dager...

Det må vel ha vært August/September 1982, VM i Spania var over og skolen hadde startet etter ferien. I løpet av denne sommeren hadde vi flytta fra vakre Hardanger til Hommersåk, en fin bygd som tilhører Sandnes Kommune. Jeg hadde begynt på ny skole, fått nye klassekamerater og nye lærere.

Nye lærere, ja...

Det var altså en vakker sensommer dag, helg eller etter skoletid, jeg ruslet oppover Eskemyrveien på Hommersåk sammen med min kamerat Tor Annar "Tori" Kristoffersen, som hadde flytta til bygda ikke så lenge før meg. Mot oss kommer en av de kvinnelige lærerne, pen og pyntelig på sin dame-sykkel. Dette var en stund før jeg begynte å spille i band, men rock`n roll-frøet må allerede ha begynt å spire i meg, for akkurat der og da virket det plutselig som en god ide å dra ned buksa og vise henne ræva idet hun syklet forbi oss.

Så da gjorde jeg det!

BANG! PLING! KRÆSJ!...sa det, og der lå hun i grøfta, gitt. Om det var min blenda hvite bakende som gjorde at hun fikk sveiseblink og ikke så hvor veien gikk er det vel ingen andre enn "Frøken" som vet...

Tori og jeg løp det vi kunne mens vi hikstet og lo. Vi søkte tilflukt bak en hekk i en tilfeldig utvalgt hage.

Neste skoledag i storefri.... Tori og jeg går og slenger i skolegården. Plutselig får vi øye på "Frøken". Hun har sett oss og nå kommer hun rett mot oss. Hva nu? Da faller de bevingede ord som har blitt en klassiker for den innerste krets i en meget liten, men eksklusiv klubb:

"Jan Arild, du må slutte å blotte rompa di!"

På nytt måtte det søkes tilflukt på dertil egnet sted i en brennfart mens magemusklene fikk kjørt seg kraftig.

Fast forward..........September 2015! Klassefest! Det er 30 år siden vi gikk ut ungdomskolen og her skal det feires.

Ganske tidlig på kvelden traff jeg på Tori og Olav Løining. Etter å ha utvekslet det obligatoriske "vær hilset, det har gått mange måner" osv smalt det fra dem nærmest i kor:

"Jan Arild, du må slutte å blotte rompa di!"

Og så lo vi. Igjen. Men denne gangen søkte vi ikke tilflukt. Istedet holdt vi oss fast i hverandre.

Det hører med til historien at "Frøken" ikke var tilstede på denne festen.......gudene vet hva som hadde hendt da.

Så hva har dette med musikk å gjøre, tenker du?

Vel..... Dama var musikklæreren min!

Jåkken jåll...!