Sandnes, for faen!

18/03/2020

" Om lommepenger, platesamling og haiketurer.....

I årene 1982 til 1986 hadde jeg min ungdomstid på Hommersåk i Sandnes kommune. Det var på mange måter en vanskelig tid siden vi hadde kommet til et nytt og fremmed sted, men det ble også en fin tid etterhvert. Særlig med tanke på vinyl!

Det var nemlig i disse årene jeg utviklet min musikalske smak, selv om grunnlaget for hardrock var lagt et par år tidligere (ref: blogginnlegget "KISS er bedre enn Jesus".)

En av bidragsyterne til min gryende lidenskap for hard rock var lokalradioen Siddis Radio i Stavanger. Hver fredagskveld var det Heavy Rock Show på radioen og jeg satt klistra. Det samme gjorde mange av mine kamerater. Her kunne man kanskje få høre en ny låt fra et av mange favorittband eller kanskje stifte bekjentskap med et nytt og spennende band. Det hendte også at man fikk sine innsendte brev lest opp på lufta og det var jo stas.

Som ungdommer flest ville jeg gjerne ha lommepenger. Dette fikk jeg da også ved å hjelpe til hjemme. Det gikk mest i støvsuging, oppvask og klesvask. Å rydde rommet mitt var ikke en av oppgavene, for der var det alltid strøkent. Mine brødres rom, derimot.....

Hver fredag fikk jeg ukelønn. Da hadde jeg akkurat nok penger til å ta bussen inn til Sandnes, kjøpe meg en LP-plate og ta bussen hjem igjen. Hvis jeg gikk på kafe måtte jeg haike hjem. Det ble mange haiketurer....

På denne tiden var det flere platebutikker i Sandnes. Ivar Skei og Venoma var favorittene. I tillegg var det en sjappe på Huset Vårt og en annen i Langgata. Jeg hadde en fast rute hvor jeg gikk innom alle platebutikkene i tur og orden. Bladde gjennom alt jeg kom over i "Heavy-seksjonen". Så var det å sitte på kafe og tenke ut hvilken plate jeg skulle ta med hjem i dag. Ofte planla jeg platekjøp for ukesvis av gangen. Det var skikkelig nerdete, men artig å tenke tilbake på nå i dag.

Et av favorittstedene mine var Melkebaren i Langgata. Der var det billig og hyggelig + gratis påfyll med kaffe, noe som var meget viktig.

En gang jeg satt på en kafe i byen kom Brit Helen som gikk i parallell klassen min bort til meg. Hun hadde sommerjobb på kafeen og viste frem et eksemplar av bladet Romantikk. Det viste seg at det var en etterlysning (!) av meg inne i bladet...fra min tremenning i Holmestrand. Vi hadde mista kontakten siden barndommen, men fikk tatt den opp igjen takket være denne blekka. Hun delte forøvrig min interesse for heavyrock.

Det kunne hende så mangt på disse plateturene mine. Det var heller ikke bare kafebesøk som gjorde at jeg ikke hadde råd til bussen hjem. Om sommeren ga jeg mynter til de mange gatemusikantene som stod å underholdt i Langgata.

En gang som jeg skulle benytte et av byens offentlige toaletter kom jeg bardus på en narko-deal. Det var ikke populært, men jeg lata som om jeg ikke skjønte bæret og sa jeg var pissatrengt som en hest. De skumle karene lot den fjorten år gamle heavyrock spiren i fred.

På haiketurene hjem til Hommersåk traff jeg naturlig nok på mange forskjellige mennesker og flere episoder sitter friskt i minne den dag i dag. Spesielt godt husker jeg en gammel mann som stoppet for å ta meg opp. Han var veldig pratesjuk og skravla i vei. Han kjørte på andregir helt fra Hana til Hommersåk, så jeg trodde motoren skulle komme opp gjennom panseret. Det var en komisk opplevelse.




Når jeg kom hjem var det rett ned på gutterommet for å sette på den nye plata. Jeg kunne bli olm hvis noen forstyrret meg da. Jeg saumfarte tekstene mens jeg hørte på låtene. Tror jeg lærte mer engelsk på denne måten enn jeg gjorde på skolen. Musikk og film, det var engelsklæreren min! Som regel rakk jeg akkurat å høre gjennom plata et par ganger før det var klart for kveldens utgave av Heavy Rock Show! Det var bare å tune inn på lokalradioen....

Hommersåk var også stedet hvor jeg startet mitt første band sammen med min bror og to andre kompiser. Dette kan du lese om i blogginnlegget "Mitt første band".

"Long live rock and roll".