Super Gay!

Hvordan et band ble "tight`ere" enn en homofob frisørlærling`s endetarmsåpning......

I årene fra 1999 til 2004 spilte jeg i et band som vi kalte for Smalltown Rockets. Vi hadde to forskjellige besetninger i denne perioden. Historien jeg skal fortelle om her er fra bandets tidlige fase og involverer original-besetningen med Karl Oskar Olsen på gitar, Ken Louis Knudsen på bass og Jonn Robert Trøite på trommer i tillegg til meg selv på gitar og sang. Vi hadde spillejobb på Hermanns Pub på Otta som var en integrert del av Otta Hotell. Etter lydprøven inntok vi restauranten for et bedre måltid. Da middagen var fortært følte vi behov for å strekke litt på oss. Utenfor restauranten var det en buss med japanske turister som stod oppstilt på linje foran en instruktør og utførte organiserte bevegelser. Vi heiv oss på, noe som ble lagt merke til, uvisst av hvilken årsak. Ken og Jonn Robert trakk seg tilbake til bordet vårt for litt dessert, mens Karl Oskar og jeg ble stående i en avslappet passiar ved vinduet. Faktisk var atmosfæren såpass hjemmekoselig at jeg slapp en skikkelig brakfis uten å tenke over det i det hele tatt. Det var liksom den naturligste ting i verden. Karl Oskar reagerte ikke heller.... Da vi snudde oss litt etter fikk vi se Ken og Jonn Robert som satt og lo så tårene trillet. Vi lurte jo på hva det var og da kom en fargerik beskrivelse av hvordan de (og de andre gjestene) hadde opplevd det noe vulgære opptrinnet borte ved vinduet. Man skulle tro vi var hjemme, ja...

Selve konserten forløp smertefritt og etter planen. Jeg husker at vi spilte "Any minute now" og "Monster in my Cadillac" av Backstreet Girls denne kvelden. Til allmenn forlystelse, selvfølgelig. Etter endt spilleoppdrag og vel utført arbeidsøkt satte vi oss ned ved et bord innerst i hjørnet sammen med innehaveren og noen lokale pubgjester. Likefør stengetid - og kanskje nettopp derfor - fant innehaver det med ett naturlig å dra buksene ned rundt anklene mens han hoppet bortover gulvet og ropte på "Helga!" og andre tyske gloser som er allemannseie. Etter dette bisarre opptrinnet takket vi for oss og trakk oss tilbake til hotell rommene våres. Eller i hvert fall til ett av dem. Vi skulle jo ha nachpiel, må vite. Vi tok heisen opp, entret lugaren og fikk jekket oss en pils. Med ett banket det på døra. Utenfor stod en kar som hette Gluntan. Etter hvert fikk vi bragt på det rene at han faktisk spilte i dansebandet Gluntan. Vi slapp han inn, han drakk øl. Når han gikk er det ingen som vet.

Under frokosten neste dag kom det frem at vår eminente komp-seksjon hadde drevet og sendt sms`er til en tjeneste som TV2 hadde på den tiden, hvor man kunne komme i kontakt med folk. En som kalte seg for "Super Gay" hadde fanget guttas interesse og de tok kontakt. Det viste seg at han holdt til litt lenger nedover i traktene og at det passet og møtes siden vi likevel skulle forbi der. Det ble gitt en kort beskrivelse av den lett gjenkjennelige bandbilen vår, og "Super Gay" opplyste at han satt og ventet i en hvit Golf. Karl Oskar og jeg kikket på hverandre - fascinert og forundret på en gang - mens vi lyttet til guttas fortelling. Med ett begynte vi å glede oss til hjemreisen. Da vi gikk ut for å sette oss i bilen fikk vi se en kar som hadde motortrøbbel med sin Porsche(!) Vi tilbød startkabler og drahjelp. Det ville han ikke, gitt... Det hadde vel sett litt pinlig ut om han kom etter denne kassa her med slepetau mellom oss.

Turen hjemover forløp på sedvanlig vis med kaffestopp på annenhver bensinstasjon mens humoren gikk på tomgang. Plutselig kunne vi se en parkeringsplass på høyre side som passet til beskrivelsen "Super Gay" hadde gitt oss angående møtested. Det var Ken som kjørte. Han kikket nervøst ned på tankmåleren og holdt begge hendene på rattet. Vi kostet på et par "tut-tut" og et "Halla!" idet vi for forbi. En rask sjekk i sidespeilene kunne fortelle oss at "Super Gay" ikke hadde lagt seg på hjul. Vi pustet lettet ut og svingte inn på en veikro for en (ja, du gjettet riktig) kaffe.

Etter hvert som vi fikk tilbake hvilepulsen begynte plutselig noen å snakke om Smalltown Rockets - låta "Backdoor Boogie".....

Notat: Smalltown Rockets utgav to album: "Boogiedown in Tinseltown" fra 2000 og "Big City attitude" fra 2001. I tillegg deltok de med låta "C`mon and love me" på samleplaten "Gods of Thunder - a Norwegian tribute to Kiss" som kom ut i 2006. Musikken til Smalltown Rockets er tilgjengelig fra de fleste strømme tjenester.