The Last DJ.

11/10/2017

Mandag 2 Oktober 2017 -

The day the Music died!

Sen kveld og nok en vel gjennomført bandøvelse med GRIBB var over. Jeg hadde akkurat låst meg inn kjellerdøra hjemme da det tikket inn en tekstmelding fra min gode bandkollega Vegard Evja. Jeg måtte sjekke nyhetene på nett! Tom Petty var visstnok død! Jeg satte fra meg gitarkassen, falt ned på kne mens jeg stirret på tekstmeldingen og ba en stille bønn: "FA`AN"!!!

Hvor mange kan skryte av å ha startet band sammen med Bob Dylan, Jeff Lynne, Roy Orbison og en ekte Beatle? The Travelling Willburys utga to suksessfulle album tidlig på `90-tallet.

På vårparten tilbake i 1982 satt jeg på gutterommet mitt og hørte på et musikkprogram på det som skulle være datidens radiokanal for ungdom: NRK P2. Jeg hadde begynt å putte opptakskassetter i spilleren for å ta opp ny musikk fra radio. Tom Petty & The Heartbreakers hadde jeg lest positive omtaler om i Det Nye, som var noe av det kuleste man kunne lese på den tiden. Ikke alt var bedre før..... Da radioverten annonserte Tom Petty & The Heartbreakers med låta "Change of heart" stupte jeg bort til stereoanlegget og trykket inn record-knappen. Det har jeg aldri angret på! Låta er hentet fra albumet "Long after dark", utgitt på Backstreet Records i November 1982. "Change of heart" var utgitt som radio-single, men det var en annen låt som ble albumet`s store MTV-Hit, "You got Lucky", en catchy sak med en kul video. Uansett, jeg digga låta. Jeg ble nysgjerrig på mer. En gnist var tent!

I godt voksen alder startet jeg forøvrig opp det som etter planen skulle bli et Tom Petty-tribute band, men av ulike årsaker ble det dessverre ikke noe mer utav det. Vi kalte oss for "The Damn Torpedoes" etter det klassiske albumet fra 1979 "Damn the torpedoes". Senere har jeg blitt oppmerksom på at det faktisk er et TP-tributeband i statene som heter akkurat det samme... you got Lucky!

En venn av meg sa en gang om Tom Petty at han var en av få artister hvor man bør eie alle platene han har gitt ut. Det er jeg helt enig i og ikke lenge etter at jeg "teipa" denne låta på opptakskassetten min så kjøpte jeg mitt første TP-album. Det ble selvfølgelig "Long after dark" som inneholder bare bra låter, inkludert de to nevnt over her.

I løpet av de neste årene samlet jeg opp alle platene utgitt av Tom Petty & The Heartbreakers. Så i 1989 skjedde det: Tom Petty slapp sitt første solo album. "Full moon Fever" må være en av tidenes beste plater, spør du meg - og førte til at jeg ble en enda større beundrer av Tom Petty som låtskriver, ikke bare som artist. Albumet viser for øvrig noe av Petty`s musikalske røtter og innflytelser med en fin cover-versjon av Byrds-låta "I`ll feel a whole lot better". På "running down a dream" gis et nikk til Del Shannon i form av tekstlinjen "me and Del were singin` little runaway". Musikkvideoen til "I won`t back down" viser Tom Petty sammen med ikke mindre enn to ex- The Beatles medlemmer (George Harrison og Ringo Starr) i tillegg til Jeff Lynne fra ELO. Hans trofaste våpendrager Mike Campbel på gitar er også med

I 2012 fikk jeg omsider gleden av å oppleve Tom Petty & The Heartbreakers i levende live på Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Det er en av mine aller beste konsertopplevelser. Ikke bare var det hørbart at bandet hadde spilt sammen i over 40 år, men hele atmosfæren bar preg av at man opplevde noe spesielt. De hadde ikke akkurat for vane å turnere i Europa altfor ofte. Jeg møtte Petter Bårli fra Backstreet Girls under konserten og han kunne fortelle at Mr. Petty led av flyskrekk, derav var han en sjelden mann å se på disse kanter. Oppklarende, siden dette var en detalj jeg ikke hadde fått med meg. Konserten ble for øvrig bivånet i selskap med brødrene Thomas - og Truls Wartiainen samt sistnevntes kjæreste. Christoph Munch, musikalsk kollega og bassist i vårt daværende band Angie Hammer & The Nails, var også med oss. Like bortenfor meg stod Torstein Flakne fra Stage Dolls med en pils i handa og lente seg fornøyd tilbake. Hele trynet hans var et stort glis. Etter konserten skulle Thomas, Christoph og jeg tilbake til Kragerø. På vei mot bilen gikk praten livlig om alle inntrykkene, låtene, bandet - ja alt. Når vi satt i bilen pratet vi ikke like mye. Vi kjørte hjemover i et øsende regnvær mens tankene gikk tilbake til konserten...

Louisiana rain
fallin` just like tears
runnin` down my face
washin` off the years

Overskriften på dette innlegget viser til TP`s kompromissløshet, en egenskap han hadde fra dag en og som varte karrieren ut.Dette kommer godt frem i den fantastiske musikkfilmen "Running Down a dream" (2007). DVD`en inneholder en disk med fyldig historikk og dokumentasjon, originale filmklipp fra Mudcrutch-tiden og den andre disken gestalter bandets 30 års jubileumskonsert i hjembyen Gainsville, Florida.Denne er obligatorisk i ethvert møblert hjem! Tom Petty var - og forblir - kanskje min aller største inspirasjonskilde som låtskriver, artist og bandleder. Jeg har spilt flere av hans låter på diverse konserter i årenes løp. Han fikk 18 Grammy nominasjoner i løpet av sin karriere. Han vant tre av dem, hvorav den første med Travelling Willburys. I 2002 ble Tom Petty & The Heartbreakers innlemmet i Rock And Roll Hall of Fame. Han var også kjent for å være en som snakket platebransjen imot på mange områder, stod opp for sine (og andres) meninger og fikk gjennomslag for sine krav. Et eksempel til etterfølgelse, enestående i sitt slag: The last DJ!