Jeg pleide ofte å kjøpe plater basert på album-coveret, og det var jo ikke alltid at innholdet var like kult som innpakningen, men jeg ble i hvertfall kjent med en masse band. Men denne plata her... den bare skrek etter å bli spilt! Jeg gikk bort til disken og spurte om å få høre litt på den. Første låta på plata er "Harley Davidson" og jeg var solgt umiddelbart. Dette var uten tvil det tøffeste bandet noensinne til å komme fra Norge! Jeg studerte baksiden av platecoveret nøye og fant ut at det var ex-The Kids vokalist Dag Ingebrigtsen som nå sang i TNT. Trenger jeg å si at jeg kjøpte plata? Da jeg kom hjem spilte jeg den om og om igjen i dagene og ukene som fulgte. Jeg gjorde også en solid innsats i å rekruttere nye TNT-fans.

En stund senere hadde vi fått i oppgave på skolen å skrive stil. Det var tre forskjellige alternativer å velge mellom, hvorav det ene var at man kunne skrive om et land man gjerne ville reise til. Det valgte jeg! Jeg kopierte enkelt og greit hele teksten fra TNT låta "U.S.A." - juksa litt...og bytta ut enkelte ord som f.eks Trondheim med Sandnes, trøndersk med Norsk osv, slik at det skulle passe bedre med hvor jeg bodde selv. 

Da ble stilen sånn som dette:

U.S.A.

Var drita lei av gamle Sandnes by

Så jeg dro over dammen for å begynne på ny

Hadde med meg gitar`n og tusen dollar

og da skulle jeg leve godt i...

U.S.A.

Gikk inn for landing i Detroit Rock City

Kjøpte meg en Chevy og flaske billig Whiskey

Stemte opp gitar`n og sang på Norsk

Men igen kunne forstå i...

U.S.A.

Jeg stod på hjørnet og spilte for meg sjøl

Fikk ikkeno` penger, jeg sang jo bare møl

Så jeg drakk opp Whisky`n og kræsja Chevy`n

Men jeg har det bra i...

U.S.A.

.....og slik låter den opprinnelige sangen:

"vi har en poet blant oss!"

Etter at jeg hadde levert inn stilen glemte jeg hele greia, men plutselig en dag så skulle vi få dem utlevert igjen, med karakter og allting. Norsklæreren vår (som jeg ikke navngir her) sa til klassen at "vi har en poet blant oss"! - 

"Å nei", tenkte jeg. Da skjønte jeg at det måtte være min stil han siktet til...eller diktet, som han kalte det. Han leste det opp foran hele klassen og skrøt fælt av meg. Jeg tviler på at jentene i klassen skjønte noe av dette, men alle gutta visste at jeg hadde "tatt en TNT", for det hadde jeg nemlig fortalt dem etter at vi leverte inn stilen. De lå langflate over pultene sine og hadde nok med å prøve la være å le.